Undervannsbyen II
I RIBen utover til Svenner
går det så fort at jeg må knipe øynene igjen
og gulpe luft
når båten stanser og alt er klart
slipper jeg meg baklengs fra ripa
og ser blå himmel
så grønnblått vann
når jeg bryter overflaten
blir alt stille
min egen pust og boblelyder
på 25 meter kjenner jeg at noe er galt
når jeg går litt opp
kjenner jeg
metallisk smerte i hodet
i bihulene,
at jeg ikke klarer å utligne trykket
fordi kokain-snørret blokkerer
jeg vrir meg rundt og svømmer nedover
dypere og kaldere
kaldere og dypere for hver meter
og i panikk fyller jeg vesten med luft
og sprinter oppover mot overflaten
når jeg bryter overflaten er maska full av blod
fordi jeg i panikken
glemte det kontraintuitive faktum
at noen ganger må man lenger og dypere ned
for å få smerten til å opphøre.
Fra Isola av John Mangler.
En fengslende diktsamling om livet på innsiden av murene og et forsøk på å holde på fornuften i en isolerende hverdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar